Sliter du med angst, indre uro eller stadig bekymring? Her får du fem konkrete råd som kan hjelpe deg i hverdagen, svar på vanlige spørsmål om angst og informasjon om effektiv behandling hos EmmaSofia Klinikken.
Hva skal man gjøre når man har angst – fem enkle tips
Bekymrer du deg mye og føler at tankene aldri tar pause? Mange som sliter med angst og bekymring opplever at de stadig grubler uten å finne ro. Bekymring kan føles som en uendelig sirkel, men heldigvis finnes det en vei ut. Her får du enkle og forskningsbaserte tips til hvordan du kan håndtere bekymringer bedre, redusere angst og få mer ro i hverdagen.
Mange som sliter med angst og bekymring tenker: «Hvis jeg bare får tenkt det ferdig, så blir jeg roligere».
Men som du kanskje har lagt merke til føles det som om man aldri blir ferdig med å bekymre seg. Bekymringen hopper fra ett tema til et annet og er vanskelig å slippe. Den gode nyheten er at bekymring faktisk er en vane, en vane du kan lære å bryte, og dermed håndtere på en ny måte. Her er noen tips du kan prøve ut på egenhånd:
1. Legg merke til bekymrings-trangen.
Bekymringer dukker ofte opp sammen med en sterk følelse av «jeg må finne ut av dette NÅ». Prøv å se om du kan øve deg på å bare legge merke til dette som et signa fra kroppen, ikke nødvendigvis noe du må agere på. «Aha, nå kjenner jeg en trang til å sette i gang bekymring».
2. Prøv en annen strategi enn å “tenke deg ut av det”
Hjernen din vil gjerne overtale deg til å ta en runde til med bekymring: «Hva hvis…?» «Tenk om jeg glemmer noe viktig». Å analysere mer gir bare kortvarig lettelse og holder bekymringen i live. Istedenfor kan du prøve å trene på å la tanken være der, uten å svare på den.
3. Gi bekymringene en «parkeringsplass»
Sett av et fast tidspunkt på dagen til å bekymre deg, for eksempel 20 minutter kl. 18. Når bekymringene dukker opp tidligere på dagen, kan du si til deg selv: «Hei, jeg tar dette senere». Ofte føles tankene mindre viktige når du faktisk kommer til bekymringstiden.
4. Øv på å tåle usikkerhet
Bekymring er egentlig et forsøk på å slippe unna usikkerhet. Men sannheten er at livet alltid inneholder usikkerhet. Jo mer du trener på å la ting være uavklart, jo mindre makt får bekymringene dine.
5. Ta små, modige steg
Hvis bekymringene holder deg tilbake fra å gjøre ting du bryr deg om, start i det små. Send den meldingen du grubler over, delta på det møtet selv om du er nervøs, la være å gå inn i bekymring og legg merke til at du klarer deg.
Det finnes hjelp
Husk at bekymring er ikke noe du skal “bli kvitt”, men du kan lære å la den styre deg mindre. Jo mer du øver på å ikke reagere automatisk på bekymringene dine, jo mer frihet får du til å leve livet ditt og tenke på andre ting. Hvis du kjenner deg igjen i å bekymre deg mye, over mange forskjellige ting, og at det går utover søvn, konsentrasjon eller livskvalitet, kan det være snakk om generalisert angstlidelse (GAD).
Det finnes effektiv behandling, og du trenger ikke stå i det alene. Hos EmmaSofia Klinikken tilbyr vi behandling for GAD og andre angstlidelser, vi bruker forskningsbaserte metoder som hjelper deg til å leve et liv hvor bekymringene tar mindre plass i hverdagen.
Oppsummering – Slik kan du roe bekymring og angst
Bekymring og angst kan oppleves som en tung byrde, men du kan lære å håndtere det på en ny måte. Med øvelse, små steg i hverdagen og profesjonell støtte er det mulig å bryte bekymringsvaner og få mer ro.
Ønsker du hjelp fra en psykolog med erfaring innen generalisert angstlidelse og andre angstplager? Les mer om vårt behandlingstilbud hos EmmaSofia Klinikken.
Om forfatteren
Grethe Marie Wold Ilebakke er psykolog ved Emmasofia Klinikken i Oslo med bred erfaring fra spesialisthelsetjenesten. Hun har særlig kompetanse innen behandling av angstlidelser, inkludert sosial angst, panikkangst og OCD, samt depresjon, stress og relasjonelle utfordringer. Grethe tilbyr både tradisjonell samtaleterapi og eksponeringsbehandling, også i komprimerte behandlingsforløp over 2–5 dager. Hun er opptatt av å møte pasientene i deres tempo, og legger vekt på trygghet, samarbeid og konkrete verktøy som gir varig endring. Samtaler kan skje både online og ved klinikken i Oslo.
Faglig kvalitetssikring
Denne artikkelen er kvalitetssikret av Pål-Ørjan Johansen, psykolog, fagdirektør i EmmaSofia, og faglig redaktør for ADHD.no og Ketamin.no. Johansen har lang klinisk erfaring med ADHD-utredning og -behandling, og arbeider med utvikling av kunnskapsressurser og pasienttilbud innen ADHD-feltet.
