I en artikkel publisert i Dagbladet 2/2 2025, kommer det frem at en britisk studie viser at personer med ADHD har betydelig kortere forventet levealder, med kvinner som lever 8,64 år og menn 6,78 år kortere enn de uten diagnosen.

Forskere peker på at dette skyldes en kombinasjon av tilleggssykdommer, livsstilsfaktorer og udekkede medisinske behov, ikke ADHD i seg selv.

Artikkelen under er i store trekk gjengitt fra Dagbladets artikkel, Pål Ørjan Johansen fra Emma Sofia klinikkene har bidratt til mye av innholdet.

Øker risikoen for helseutfordringer

– ADHD i seg selv er ikke en direkte dødsårsak, men ADHD øker risikoen for en rekke helseutfordringer som kan føre til forkortet levetid, sier psykolog Pål-Ørjan Johansen til Dagbladet.

Hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet beskriver som hoved-symptomene på ADHD. De siste åra har flere enn før fått diagnosen, og det er særlig jenter og kvinner som diagnostiseres, skriver FHI.no. I Norge anslås det at omtrent fem prosent har ADHD.

ADHD øker risikoen for å droppe ut av høyere utdanning, og å havne utenfor samfunnet av ulike årsaker, som rus og kriminalitet. Tilstanden øker risikoen for ulike helseutfordringer, både psykiske lidelser og andre sykdommer, ifølge Espen Anker, spesialist i psykiatri og overlege ved Klinikk Toppetasjen i Oslo. 

Flere tidligere studier har koblet ADHD til økt risiko for mange ulike sykdommer, deriblant astma, Parkinsons, demens og hjerte- og karsykdommer. Nå knytter altså en ny studie ADHD opp mot kraftig reduksjon i forventet levealder.

Studiens funn

Den britiske studien ble først publisert i The British Journal of Psychiatry, og undersøkte helsedata fra over ti millioner voksne personer over 20 år. I overkant av 30 000 av deltakerne hadde ADHD. Hver av disse deltakerne ble sammenlignet med ti personer uten tilstanden.

Forskerne fant at de med ADHD i mye større grad hadde tilleggssykdommer som høyt blodtrykk, diabetes, epilepsi, depresjon og personlighetsforstyrrelser.

Levealderen for dem med ADHD, sammenlignet med resten av befolkningen, ble altså kraftig redusert, viste studien. 

Kvinner med ADHD dør i snitt 8,64 år tidligere enn kvinner uten ADHD, og menn med ADHD dør 6,78 år før menn uten. Dette betyr at kvinner med ADHD har en forventet levealder på 75,15 år, og menn 73,26 år.

Forfatterne mener at tallene ikke viser at diagnosen i seg selv er årsaken, men at det er en kombinasjon av andre helsetilstander, udekkede behov for medisiner og livsstilsfaktorer.

Vanskelig å fastslå hvor mange som har ADHD

– Det er ikke enkelt å fastslå hvor mange som har ADHD, sier ADHD-ekspert Jan Haavik. 

Han er professor ved Institutt for Biomedisin ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland Universitetssykehus, og viser til en britisk undersøkelse av forekomsten av ADHD i allmennpraksis, hvor forskerne mente at bare en av ni voksne med ADHD hadde fått stilt diagnosen. 

– I Norge har vi god statistikk fra Pasientregisteret og Legemiddelregisteret. Disse tallene gir en pekepinn, men noen i statistikken fyller ikke lenger kriteriene og har derfor ikke lenger ADHD. Noen har diagnosen, men bruker ingen ADHD-medisiner og så videre.

Sammenlignet med denne engelske studien, er det grunn til at det er mindre «mørketall» i Norge, legger Haavik til.

Ugunstige livsstilsfaktorer

– I Norge har helsemyndighetene lagt stor vekt på utdanning av helsepersonell for å kunne oppdage og behandle ADHD.

Haavik påpeker at det er godt kjent at mennesker med ADHD ofte har andre tilleggslidelser og forhøyet dødelighet, og viser til en diskusjon om dette som han bidro til, i en artikkel fra 2018. Data fra skandinaviske registerstudier har seinere bekreftet disse funnene.

Mange av årsakene til økt dødelighet skyldes ugunstige livsstilsfaktorer, forklarer han videre.

– Det er mulig å sette inn tiltak mot disse risikofaktorene, og sannsynligvis også å redusere overdødeligheten.

ADHD øker sjansen for kriminalitet og rus

Spesialist i psykiatri og overlege ved Klinikk Toppetasjen i Oslo, Espen Anker, omtaler studien som interessant, men påpeker viktigheten av å forstå at dette ikke gjelder alle med ADHD.

– ADHD er en dimensjonal tilstand med alt fra lette og minimale utfordringer, til en svært alvorlig ADHD, med mange utfordringer og ofte flere tilleggsdiagnoser.

Det å få en diagnose og riktig behandling, vil ifølge Anker kunne motvirke mange av de tilleggsplagene som ofte rammer personer med ADHD.

De vanligste plagene er blant annet rus, kriminalitet og psykiatriske plager, som depresjon og selvmordstanker. Anker har selv forsket på sammenhengen mellom ADHD og kriminalitet.

– Man kan si at folk med ADHD har økt risiko for alt, inkludert beinbrudd og skilsmisse. Det er nok akkurat dette man fanger i en slik statistisk rapport om økt dødelighet.

Han legger til at mange med ADHD i tillegg til dette har dårlig kosthold, og pådrar seg en rekke fysiske plager, inkludert overvekt. Dette kan også gi risiko for død, understreker han.

Dette kan du gjøre

– Mange med ADHD har god effekt av ADHD-medisiner, mens andre må benytte seg av andre behandlingsformer.

Det viktigste tiltaket for å mestre ADHD, er kunnskap om diagnosen, som tilegnes gjennom psyko-edukativ terapi, mener Anker. For par vil han anbefale parterapi hos en ADHD-ekspert. Noen med ADHD vil oppleve god effekt av mentaliseringsbasert terapi.

Videre oppfordrer Anker alle med ADHD til å være i fysisk aktivitet, fordi dette bedrer hjernens funksjon. God søvn og faste leggetider er også gunstig, legger han til. Å ha støttende mennesker rundt seg vil også øke livskvaliteten.

Nye estimater for levealder

– Studien gir viktig innsikt i de helseutfordringene som personer med ADHD står overfor, sier psykolog Pål-Ørjan Johansen i Emma Sofia klinikkene.

Selv om tidligere studier har vist denne sammenhengen, gir denne studien mer presise estimater for hvor mye levealderen er redusert, forklarer Johansen.

Han viser til en Lancet-studie fra 2015, der forskerne fant at personer med ADHD hadde dobbelt så høy dødelighet som den generelle befolkningen.

– Det som er nytt i denne studien, er den detaljerte bruken av livstabell-metoden for å beregne hvor mye kortere levetiden er for voksne med ADHD i en stor gruppe mennesker.

Henger sammen med mental helse

– Rundt 50–75 prosent av voksne med ADHD har minst én annen psykiatrisk diagnose, som angst eller depresjon, påpeker Johansen, og legger til at ADHD påvirker den mentale helsa på flere måter, og at dette vil kunne påvirke levealderen.

Ifølge psykologen vil mange med ADHD oppleve gjentatte nederlag i skole, arbeidsliv og relasjoner, noe som kan føre til lite mestringsfølelse og negativt selvbilde. 

– Personer med ADHD vil bruke mer energi på å organisere hverdagen, noe som kan føre til stress og livsstilssykdommer.

Det å leve med uoppdaget ADHD kan også være en årsak til nedsatt livskvalitet og levealder, mener Johansen. I tillegg nevner han også mangelfull behandling, vansker med å passe inn i arbeidsliv, og økonomiske utfordringer.

En helhetlig tilnærming

– Studien understreker at voksne med ADHD har helseutfordringer, men at mange av disse faktorene er modifiserbare. Med riktig behandling, støtte og livsstilsendringer kan personer med ADHD forbedre sin livskvalitet og potensielt forlenge levealderen.

Ifølge psykologen er det mye man selv kan gjøre for å øke levealderen.

– I EmmaSofia jobber vi med helhetlig behandling for bedre helse og lengre liv. Folk med ADHD har ulike behov. Medisinering kan være en viktig del av behandlingen, men man lærer ikke ferdigheter av å bruke medisiner.

For å best mulig kunne mestre ADHD-symptomene, mener Johansen det er viktig med en helhetlig tilnærming, der pasienten lærer å håndtere stress og utvikle sunne vaner som fremmer mental og fysisk helse.

– Det er givende og meningsfullt å jobbe med denne ressurssterke og ofte kreative pasientgruppen.