– Man lærer ikke ferdigheter av å starte med medisiner, sier psykolog Pål-Ørjan Johansen til Psykologisk.no.

Som fagleder ved Emmasofia-klinikkene jobber han med å utvikle tilbud som hjelper personer med ADHD å mestre hverdagen. Johansen mener at medisiner alene ikke er nok – å skape et ADHD-vennlig liv krever også innsats, ferdigheter og støtte.

Derfor har klinikken utviklet gruppetilbud som skal gi praktiske verktøy og fellesskap for dem som lever med ADHD.

Mer enn medisiner

Å leve med ADHD i dagens samfunn kan være utfordrende.

ADHD (attention deficit/hyperactivity disorder) er en av de vanligste nevroutviklingsforstyrrelsene i dag. Det anslås at mellom fem og syv prosent av befolkningen har ADHD, også kjent som hyperkinetisk forstyrrelse.

Vanlig behandling inkluderer ofte medikamenter som Ritalin og Strattera. Likevel har Psykologisk.no tidligere belyst utfordringer knyttet til negative bivirkninger som noen opplever med ADHD-medisin.

Selv om medisinering kan være effektivt for mange, understreker Johansen at det bare er ett av flere verktøy for å mestre livet med ADHD. Psykososiale tiltak, som støtte til å strukturere hverdagen, håndtere konflikter og bygge nye ferdigheter, er også sentrale deler av behandlingen.

– Det handler om mer enn bare medisiner. Å leve godt med ADHD krever innsats, opptrening av ferdigheter og kontinuerlig støtte over tid, sier han.

Skjermbruk og «doom scrolling»

Johansen mener det er et dilemma at samfunnet er innrettet på en måte som fører til uhelse, spesielt for mennesker med ADHD.

– Økte prestasjonskrav innenfor skole og arbeidsliv kombinert med mange distraksjoner og utstrakt skjermbruk kan være utfordrende, sier han.

Gjennom kursene sine hjelper de mennesker med ADHD å skape et liv som er tilpasset deres behov og utfordringer – et ADHD-vennlig liv.

– Et ADHD-tilpasset liv innebærer å skape en hverdag som tar hensyn til individets behov, styrker og utfordringer, forteller Johansen og utdyper:

– I praksis betyr det å skape et velfungerende system for bruk av kalender, viktige gjøremål og gjenstander. Det handler om å bli kvitt rot – ikke bare flytte det fra et sted til et annet.

Han trekker også frem viktigheten av å bryte destruktive vaner, som overdreven skjermbruk og «doom scrolling» på sosiale medier. Dette bør erstattes med aktiviteter som oppleves interessante og meningsfylte.

En enklere hverdag

Målet med kursene er å hjelpe personer med ADHD med å etablere rutiner, utvikle strategier og gjøre konkrete endringer i hverdagen.

– Mange med ADHD trenger faste rutiner, hjelpemidler for bedre organisering og strategier for å håndtere symptomer. Det handler om å redusere distraksjoner og skape en mer strukturert hverdag, sier Johansen.

– Vi legger vekt på konkrete tiltak fremfor bare å diskutere utfordringene, sier han.

I gruppene arbeides det med temaer som planlegging, organisering, tidsbruk og oppgavehåndtering, samt bruk av digitale hjelpemidler. Kalenderbruk er et sentralt tema.

– En godt brukt kalender kan redusere stress og frigjøre mental kapasitet. Det handler om å gjøre den til en integrert del av hverdagen, spesielt i overganger, forklarer Johansen.

Det holdes også nettbaserte møter for å gjøre det enklere å tilpasse strategiene til deltakernes hverdag. Målet er å skape varige endringer som gir bedre balanse, sterkere relasjoner og en enklere hverdag.

Kan være avgjørende

Johansen forklarer at gruppene er rettet mot å støtte deltakerne i å identifisere egne styrker og finne praktiske løsninger på utfordringene de møter.

– Å delta i en gruppe med andre som har lignende erfaringer kan skape en følelse av fellesskap, forståelse og forpliktelse, sier han

Deltakerne får mulighet til å dele utfordringer og suksesser, lære av hverandre og oppleve at de ikke står alene.

– Et slikt fellesskap kan bidra til økt engasjement og motivasjon for å nå egne mål, forklarer han.

Han påpeker at denne typen støtte kan være avgjørende for å endre innarbeidede vaner og mønstre.

– Å være en del av et støttende fellesskap styrker opplevelsen av mestring og kan bidra til bedre balanse i hverdagen, sier Johansen.

Skape et liv

– Vi har hittil hatt gode erfaringer med et halvårsprogram som er gjennomført individuelt, men mange av våre pasienter etterspør nå et gruppetilbud, sier Johansen.

Han forklarer at gruppene er ment å gi deltakerne muligheten til å lære av hverandre, få støtte og oppleve fellesskap.

– Forskning viser at gruppeterapi kan bidra til økt selvforståelse, bedre mestring av hverdagsutfordringer, mindre stress og sterkere relasjoner, sier Johansen.

På lang sikt ser han at deltakerne ofte oppnår en mer balansert hverdag, med større evne til å utnytte egne styrker og redusere stress.

– Endring, opprydding og det å skape et liv som fungerer godt med ADHD krever tid og innsats, avslutter Pål-Ørjan Johansen til psykologisk.no.