Feilinformasjon i Høyesterett

Les brevet som PDF.

Avdeling for Rettsmedisinske Fag,
V/assisterende avdelingsleder Liliana Bachs
Oslo Universitetssykehus
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo

Til: Fagansvarlig for rettstoksiologiske tjenester
Vedrørende: Dine uttalelser om risiko forbundet med LSD i Høyesterett den 17.08.2017.

Vi er glade for at du har vitnet som sakkyndig og har sagt deg enig i at LSD ikke har høyere risiko enn cannabisprodukter. Disse fakta er grunnen til at vi i EmmaSofia har bistått tiltalte i saken.

Det er viktig å gjøre oppmerksom på at noe av informasjonen du fremla i Høyesterett er villedende. Dette gjelder risikoen for forekomst av serotonin-syndrom og avhengighet, samt for dødsfall.

Det er påkrevet å gjøre deg oppmerksom på at lydopptak fra Høyesterett dokumenterer at du også fremlegger feilaktig informasjon. I en e-post sendte du en artikkel som du mente dokumenterte fare for forekomst av serotonin-syndrom etter inntak av LSD. Artikkelen dokumenterte ikke at LSD fører til serotonin-syndrom og oppga heller ingen referanser som dokumenterer påstanden. Vi ber deg om å svare på om opplysningene nedenfor
endrer ditt syn på:

1. Risiko for serotonin-syndrom, avhengighet og død ved bruk av LSD.

2. LSDs relative risiko i forhold til andre rusmidler, som cannabisprodukter.
Vi vil også at du redgjør for hvorfor din vurdering av den relative risikoen ved LSD-bruk avviker fra fem vitenskapelige publikasjoner vedrørende internasjonale eksperters konsenus.

Uttalelser om risiko for serotonin-syndrom

I retten uttalte du at LSD kan forårsake "serotonin-syndrom", en alvorlig medisinsk tilstand forårsaket av økt frigjøring av serotonin i hjernen. Basert på e-post-korrespondanse er det vår forståelse at du siterte en meta-analyse foretatt av Werneke (2016)(1), som oppførte LSD blant rusmidler som kan forårsake serotonin-syndrom. Denne artikkelen presenterte imidlertid ingen dokumentasjon. Ken Gillman, ekspert på serotonin-syndrom konkluderte følgende angående serotonergt syndrom og LSD, med et innlegg i tidsskriftet Headache(2):

"It [LSD] does not seem to be associated with serotonergic symptoms or features of serotonin syndrome, either in “usual” doses or in “over-doses.” There appear to be no cases of serotonin syndrome in more than 50 years of use."

Dette er ikke overraskende. LSD verken øker utskillelse av serotonin direkte eller blokkerer gjenopptak av serotonin. LSD bør derfor ikke forventes å forårsake serotonergt syndrom. LSD har andre virkningsmekanismer enn SSRI eller MDMA.

Såvidt vi kan se bygger du argumentet ditt på en ekstraordinær rapport fra 1970-tallet hvor åtte personer på en fest inntok ren LSD i pulverform etter å ha trodd det var kokain. Det resulterte i en massiv overdose (400x til 1000x en vanlig dose LSD). Disse ekstraordinære enkelttilfellene har svært liten relevans for en vurdering av LSD-bruk, og dette kan sammenlignes med å skildre risikoen assosiert med kaffe, med anekdoter om sniffing av ren koffein - uten å nevne at den store majoriteten drikker kaffe. Gillman skriver at
symptomene til de åtte personene ikke var "typiske for serotonin-syndrom". Du opplyste heller ikke retten om at alle åtte ble fullstendig friskmeldt innen 24 timer.

I din uttalelse trakk du også frem at LSD i verste fall kan forårsake blødninger og levring av blod. Selv om dette teknisk sett er sant, er det misvisende når man ikkemerker seg at dette kun har blitt dokumentert i de samme enkelttilfellene av ekstraordinær, massiv LSD-overdose. Disse kan derfor ikke engang vurderes som "worst case"-risiko ved typisk LSD-bruk.

Vi har selv gransket den medisinske litteraturen svært nøye, uten å finne rapporterte tilfellerav serotonin-syndrom utløst av LSD. Alle referanser leder til kun ett tilfelle fra 1996 hvor LSD ble brukt i kombinasjon med fluoxetine (SSRI, antidepressiva).

Fluoxetine er dokumentert å kunne føre til serotonin-syndrom alene (3). Slik Gillman forklarer det nedenfor, presenterte du en misforståelse for Høyesterett (4).

“The idea that less severe cases of serotonin syndrome precipitated by drugs such
as SRIs can somehow mysteriously progress to life-threatening serotonin
syndrome is a misunderstanding emanating from ignorance of basic facts... Severe
serotonin syndrome precipitated by SRIs does not occur and has not been reliably
documented. Hence becoming concerned that mild-to-moderate ST cases
(precipitated, typically, by SRIs) represent some kind of incipient danger
demonstrates a fundamental misunderstanding of the whole ‘spectrum concept’ of
ST and of the ‘ceiling’ effect exhibited by each drug class.”

Vedrørende presentasjon av Jens Knud Larsens studie

I en gjennomgang av risiko ved LSD bør studiene som trekkes frem belyse saken på en nøktern måte. Det er villedende å trekke frem Larsens studie fra Danmark som er mer egnet til å forvirre enn å oppklare potensielle skadeeffekter ved LSD.

I Høyesterett påpekte du at alle studier har gode og dårlige sider, og at Larsens rapport fra Danmark inneholdt et pengeinsentiv. Vi er enig i at alle studier må tolkes, men de dårlige sidene ved dette caset er såpass mange at vi mener at den ikke er relevant for vurderingen av potensielle skadeeffekter.

1. Alle i gruppen er allerede syke. Mange var svært syke pasienter. Er det sannsynlig at folk med alvorlige psykiske lidelser rapportere symptomer senere i livet? En pasient hadde hatt kronisk schizofreni i 20 år før LSD-behandlingen, uten å bli bedre av annen behandling tidligere. Hvor positive var prognosene for denne pasienten? Ville pasienten blitt frisk dersom han ikke hadde fått LSD?

2. For mange ble det trolig ikke hentet inn samtykke til LSD-behandling. Å oppleve åtte timer påtvunget LSD-rus må være svært vanskelig – nærmest som et mentalt overgrep. Dette skiller case-serien fra moderne behandling, men også fra all rekreasjonell frivillig bruk. Behandlingen avviker fra moderne praksis og rekreasjonell bruk

3. Svake data: Kun data om 40%.

4. Alle har et sterkt økonomisk incentiv for å rapportere skade. Alle med gyldig søknad fikk erstatning. Maksimal erstatning var på over 500.000 DKK i 1986. Omregnet til NOK i dagens penger, er dette nærmere 1.5 millioner kr. – et betydelig beløp. Det er i seg selv merkverdig at flertallet av de 400 pasientene valgte å IKKE klage.

5. Konklusjonene i rapporten strider mot konklusjonene i rapporter med bedre datagrunnlag.

6. Kun 12 personer benyttet seg av sponset behandling i etterkant.

7. Rapporten skildrer ikke en eneste flashback-opplevelse. Flashbacks omtales i ICD-10 som å gjenoppleve vanskelige minner (“reliving ...vivid memories”). Er dette unikt for mennesker som har tatt LSD, eller et universelt problem for alle som har opplevd noe vanskelig i livet - og psykisk syke spesielt?

8. Reversert bevisbyrde: ‘For skade, som er eller kan være forårsaget af behandlingen med LSD, anses behandlingen for at være årsagen, med mindre det er overvejende sandsynligt, at skaden har anden årsag.’ Denne konstateringen hviler på sviktende logikk og strider mot grunnleggende vitenskapsmetodiske prinsipper.

9. Nesten halvparten av pasientene rapporterte forbedring i oppfølgingsstudien, selv om det i gruppen også var behandlingsresistente fra lang tid tilbake. Også de som rapporterte betydelige forbedringer, mottok en (redusert) erstatning. Dersom prinsippet om reversert bevisbyrde skal benyttes for hele gruppen, kan man også trekke den sluttning at 60% av
pasientene opplevde forbedring i den grad at de ville avstå fra en million-erstatning.

10. Andre preparater ble også brukt, uten at deres egenskaper eller potensielle interaksjoner med LSD problematiseres: “Methylphenidate was added in approximately 10% of the cases. The dosages varied from 2 to 10 mg per dosage. Additionally, meprobamate, chlorpromazine, amitriptyline and benzodiazepines were prescribed ...”

11. I Danmark ble det gitt doser opp til 1600 mcg, altså ekstremt høyt. Dette kommer fram i NOU 2003: 33 s. 34. Og er over 10x sakkyndiges eget estimat av hva en typisk brukerdose er.

Punktene over ble utelatt eller ikke redgjort for i retten.

Uttalelser om risiko for avhengighet

Vi er glade for at du anerkjente i retten at LSD brukes sjeldent og at de fleste brukere bare tar det noen ganger, i skarp kontrast til alkohol, amfetamin og cannabis - samt at LSD allment sett ikke forårsaker avhengighet.

I rettssalen forstår vi at du siterte en internettundersøkelse med selvrapportering fra narkotikabrukere, Morgan (2010) (5). Her vil vi opplyse om at du leste opp tallene feil fra tabellen om selvrapporterte symptomer på avhengighet hos LSD-brukere. Du uttalte "Psykologisk avhengighet 1,1 og fysisk avhengighet 2,3", når tabellen faktisk viser "Psykologisk avhengighet 1,1 og fysisk avhengighet 1,0." (På en skala fra 0 til 3.). Dette til orientering. Vi oppfordret deg i epost av 23. august dette år å orientere Høyesterett om
dette.

Ut fra Morgan-undersøkelsen er det ikke grunnlag for å trekke frem risiko for LSD-avhengighet. I undersøkelsen ble brukere bedt om å huke av for symptomer som har vært forbundet med diagnostisering av avhengighet til andre legemidler. Imidlertid har disse symptom-sjekklistene aldri blitt kryssvalidert hos personer med "LSD-avhengighet", av den enkle grunn at en slik populasjon av personer med diagnosen "LSD-avhengighet" ikke har vært mulig å oppspore.

I vårt brev av 16.10.15 og i vår begjæring av 16. august d. å. påpeker vi også at den offisielle informasjonen til Folkehelseinstituttet om LSD-avhengighet avviker fra offisiell rusopplysning fra EU og USA. EU (EMCDDA) sier dette i sin offisielle rusopplysning: “Avhengighet av LSD forekommer ikke” (6). Likeledes sier USAs offisielle rusopplysningsorgan (NIDA): “LSD anses ikke som avhengighetsskapende” (7).

I USA har 32 millioner, eller en av seks voksne, erfaring med psykedelika (8, 9). Basert på omfattende erfaring er det generelt akseptert at psykedelika ikke fører til problematisk avhengighet eller tvangsmessig bruk.

Det finnes altså ingen dokumenterte forekomster av tvangsmessig bruk av LSD, der LSD er årsaken slik som finnes hos de fleste andre rusmidler.

I en e-post til EmmaSofia siterte Folkehelseinstituttstidligere divisjonsdirektør for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, Jørg Mørland, en saksrapport (10) fra 1960-tallet om antatt LSD-avhengighet, som "kanskje det eneste" tilfellet av LSD-avhengighet i et metastudie om skader fra LSD. Men ved nærmere ettersyn fremgår at dette var basert på en feil, da teksten i den opprinnelige rapporten (11) ikke nevner tvang, ukontrollert bruk eller
andre symptomer på avhengighet, og videre at den beskrevne pasienten er beskrevet som "engstelig, deprimert og overavhengig". Det var altså ikke grunnlag for å anta at det var LSD som forårsaket avhengighet.

Uttalelser om risiko for død

Du vitnet om at det er svært få, kanskje to, rapporterte tilfeller av dødsfall mistenkt å skyldes LSD-forgiftning. Det er viktig å plassere disse ekstraordinære sakene i perspektiv. Når det gjelder risiko for død per bruker, er LSD sammenlignbar med mange aktiviteter som anses å ha akseptabel sikkerhet, for eksempel å spille fotball eller å sykle. Å sette risiko i et slikt nøkternt og statistisk perspektiv ble ikke gjort.

Ifølge data fra US Center for Disease Control er gjennomsnittlig dødsfall per dag for unge voksne rundt to dødsfall per million personer per dag. Dødsfall grunnet hjertestans hos unge voksne er rundt 1 per 2 millioner personer per dag. De siste årene er det blitt brukt hundretalls millioner doser av LSD. Når det samtidig bare er rapportert 2 dødsfall i forbindelse med LSD-bruk, kan det fastslås at LSD-bruk må forbindes med ekstremt liten risiko for dødsfall.

Ifølge data som er samlet inn av US Center for Disease Control and Prevention (12), er det i USA omtrent to dødsfall per år hvor LSD er notert på dødsattesten (som inkluderer alle dødsfall som involverer LSD, inkludert utilsiktet skade og opiat-overdoser). Dette av cirka en million mennesker i USA som brukte LSD en eller flere ganger i det siste året (NSDUH-
undersøkelse).

Det europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) kaller dødsfall som følge av LSD-overdose "nesten ukjent". EONN: "Alvorlige bivirkninger som ofte tilskrives LSD, som irrasjonelle handlinger som fører til selvmord eller utilsiktede dødsfall, er svært sjeldne." EU (EMCDDA) skriver at “irrasjonelle handlinger etter inntak av LSD som fører til selvmord eller dødsfall er ekstremt sjeldne”. Og at “dødsfall knyttet til LSD-overdoser er praktisk talt ukjent.”

EmmaSofia ønsker å understreke at foreningen er glad for flere poenger du tok opp i retten som bryter med dagens feilbilde av LSD, blant annet vedrørende vurderingen av potensielle skader og bruksmønstre. Ettersom vurderingen skal fokusere på risiko slik LSD faktisk brukes:

  • Det er ekstremt få rapporter om dødsfall og forgiftninger i den medisinske litteraturen, på tross av at én av seks voksne amerikanere har erfaring med psykedelika.
  • De som bruker LSD, bruker det sjeldent (gjerne bare et par ganger i året). Som du poengterte står dette i skarp kontrast til alkohol, amfetamin og cannabis.
  • Det er veldig lav prevalens av LSD-bruk blant bilførere.
  • Bruk av amfetamin og MDMA har høyere risiko enn bruk av LSD.
  • Det foreligger ikke dokumentasjon på at LSD fører til dårligere mental helse.

Vi er nok enige om at vi som samfunn ikke er tjent med at politikk og lover, spesielt på felt som berører menneskers helse og velvære, bygges på påstander uten dokumentasjon.

Ingen sier at LSD er uten faremomenter, men det er viktig å sette risiko i et nøkternt og saklig perspektiv.

Vi takker igjen for at du i Høyesterett fremhevet at LSD straffes uforholdsmessig strengt. Vi takker også for at du tar ovenstående informasjon til etterretning og ser frem til dine svar på våre spørsmål.

Med vennlig hilsen

Teri S. Krebs
Styreleder

Pål-Ørjan Johansen
Daglig leder

Korrigering: Mottakers affiliering er endret fra Folkehelseinstituttet til Avdeling for Rettsmedisinske fag, OUS.

Kilder:

1. Werneke, Ursula, et al. "Conundrums in neurology: diagnosing serotonin syndrome–a meta-analysis of cases."  BMC neurology 16.1 (2016): 97.
2. Ken Gillman, P. "Triptans, serotonin agonists, and serotonin syndrome (serotonin toxicity): a review." Headache 0.2 (2010): 264-272.
3. Journal of Toxicology: Clinical Toxicology Vol. 34 , Iss. 5,1996 doi:10.3109/15563659609028019.
http://informahealthcare.com/doi/abs/10.3109/15563659609028019
4. Update on recent case reports of ST, PsychoTropical Research, http://psychotropical.info/st-case-reports-update
5. Morgan, Celia JA, et al. "Harms associated with psychoactive substances: findings of the UK National Drug Survey." Journal of Psychopharmacology 24.2 (2010): 147-153
6. Lysergide (LSD) drug profile, The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) http://www.emcdda.europa.eu/publications/drug-profiles/lsd
7. Hallucinogens, National Institute on Drug Abuse, https://www.drugabuse.gov/publications/drugfacts/hallucinogens
8. Psychedelic Drugs Still Popular in the U.S.,Healthline Media, http://www.healthline.com/health-
news/mental-psychadelic-use-still-prevalent-in-america-042613#1
9.Krebs, Teri S., and Pål-Ørjan Johansen. "Over 30 million psychedelic users in the United States."
F1000Research 2 (2013).
10. Smart, Reginald G., and Karen Bateman. "Unfavourable reactions to LSD: a review and analysis of the available case reports." Canadian Medical Association Journal 97.20 (1967): 1214.
11. Cohen, Sidney, and Keith S. Ditman. "Prolonged adverse reactions to lysergic acid diethylamide." Archives of General Psychiatry 8.5 (1963): 475-480.
12. CDC WONDER Database, epost til EmmaSofias att. Teri Krebs.

Begjæring om veiledning ved folkeopplysning

Divisjon for rettsmedisinske fag, Folkehelseinstituttet
v/Divisjonsdirektør Lilliana Bachs

15 august 2017

Begjæring om veiledning ved folkeopplysning
Det vises til tidligere korrespondanse, og da særlig brev til folkehelseinstituttet om LSD fakta av 16. oktober 2015 fra styret i EmmaSofia og e-post av 19. oktober 2015 fra avdelingsdirektør Liliana Bachs hvor det bekreftes at bemerkningen herfra vil bli tatt med videre i revidering av faktaark om LSD og psykedelika.


Vi er glade for tilbakemeldingen og vi kommer gjerne med ytterligere konkrete innspill til endringer. Vi legger til grunn at FHI som forskningsbasert forvaltningsorgan ønsker å basere sine råd basert på den til enhver tid gjeldende kunnskap. I så måte har EmmaSofia sammenfallende interesser med FHI.

EmmaSofia ønsker som en del av folkeopplysningen å gi ut informasjon om psykedelika. For oss er det ikke et spørsmål om å være for eller mot bruk. Vi sier i likhet med internasjonale forskningsmiljøer at farene knyttet til bruk er lavere enn tidligere antatt. Vi ser imidlertid ingen grunn til å underslå eventuelle opplysninger som skulle tale for et økt farenivå og har derfor sett hen til påstandene som framgår i •Spiss fleinsopp, muskatnøtt og LSD - fakta om hallusinogene stoffer. Etter en svært grundig gjennomgang av den aktuelle forskningen, kan vi ikke se at påstandene i faktaarket harmonerer med forskning på feltet. Det vises til de forslag som framgår i vårt brev av 16. oktober 2015 og tilhørende kildehenvisning.

Vi kan ikke se at den aktuelle forskningen støtter opp om den informasjonen FHI utgir. Vi er likevel ydmyke for den samfunnsmessige rollen FHI har, og ser derfor et sterkt behov for en oppdatering av FHIs kommunikasjon på feltet.

Vi understreker at den informasjonen vi gjør tilgjengelig i stor grad er kjent for våre medlemmer gjennom våre sosiale forum og deltagelse i media. Av den grunn alene bør det være i FHI sin interesse i å korrigere eventuelle feil så snart som mulig. Informasjonen som formidles fra EmmaSofia er ikke annet enn en systematisk framstilling av hva som er blitt observert i ulike studier.

Vi viser til forvaltningens veiledningsplikt og vi ber om at FHI gjennomgår vår informasjon og at vi blir korrigert på de forhold hvor FHI eventuelt mener at vi har tatt feil av den aktuelle forskningen. Vi ber isåfall særlig om at det presiseres feil ved den underliggende forskningen eller ved våre konklusjoner. Vi ber også om at det presiseres hva som er det vitenskapelige grunnlaget for de rådene FHI gir.

Styret i EmmaSofia

Brev til Folkehelseinstituttet om LSD fakta

PDF: Brev til Folkehelseinstituttet om LSD fakta (16.10.2015)

Divisjon for rettsmedisinske fag, Folkehelseinstituttet
v/Divisjonsdirektør Lilliana Bachs
Oslo, 16. oktober 2015

 

Kjære Lilliana Bachs,

Vi er glade for å høre at FHI ikke ønsker å gjenta “skremselspropaganda” om LSD og psykedelika (Aftenposten, 23 juni 2015). Og vi kan forstå at psykedelika ikke er en prioritet for FHI, ettersom bruk av psykedelika ikke er spesielt farlig. Det er uansett viktig å unngå feilinformasjon. Vennligst se vedlegg med endringsforslag til FHI sin faktaside om LSD og psykedelika.

Mener FHI at forbudet mot LSD og psilocybin er nødvendig eller effektivt for å beskytte folkehelsen? Eventuelt hva er begrunnelsen for det? Vi har dokumentasjon på at forbudet fører til skader og lite nytte. Det har vært påvist dødsfall som følge av «falsk» LSD og psilocybin-sopp (som innholder «nye psykoaktive substanser» som 25i-NBOMe, Bromo-DragonFLY, osv), dette er et problem som ikke ville oppstått, eller blitt betydelig redusert, hvis folk hadde tilgang til kvalitetskontrollert psykedelika.
Som Kofi Annan sa nylig i sitt foredrag for World Health Assembly (19. mai 2015):

“Drugs are infinitely more dangerous when produced and sold by criminals who do not worry about any safety measures. Legal regulation protects health. Consumers need to be aware of what they are taking and have clear information on health risks and how to minimize them…. Drug policies should be grounded in scientific evidence and a deep concern for health and human rights.”

EmmaSofia er en interesseorganisasjon som arbeider for å styrke tilgangen til kvalitetskontrollert MDMA og psykedelika til lovlige formål. EmmaSofia har tilknyttet lege, psykolog, jurister/advokater og internasjonale eksperter. Vi håper å kunne arbeide sammen med FHI om å redusere risiko knyttet til MDMA og psykedelika og bidra til en ruspolitikk basert på forskning og menneskerettigheter.

Med vennlig hilsen,
Styret, EmmaSofia: Teri Krebs, Pål-Ørjan Johansen, Lowan H. Stewart, og Edvard Værland

Endringsforslag til FHIs side

“Fakta om LSD og andre tradisjonelle hallusinogener” (http://www.fhi.no/artikler/?id=48534)

1. PSYKEDELIKA

  • KOMMENTAR: Psykedelika er den vitenskapelige betegnelsen for LSD-lignende legemidler. Begrepet ble først tatt i bruk av Humphrey Osmond, en psykiater som forsket på bruk av LSD i behandling av alkoholisme.
  • I den vitenskapelige litteraturen brukes nå begrepet “psykedelika”.
  • Kategorien “hallusinogener” er tilnærmet meningsløs, fordi det er en samlebetegnelse på urter og stoffer med ulike effekter, risikoprofil og nevrobiolgiske mekanismer.
  • Hallusinogen er også misvisende fordi psykedelika sjelden forårsaker ekte hallusinasjoner.
  • FORSLAG: Endre tittel til “Fakta om LSD og andre psykedelika”.
  • FORSLAG: Bør opplyse om at LSD, meskalin og psilocybin-sopp blir kalt “psykedelika”.

2. MUSKATNØTT

  • KOMMENTAR: Det bidrar til forvirring å diskutere muskatnøtt sammen med fleinsopp og LSD. Helt annen effekt, risikoprofil og mekanismer. Muskatnøtt kan klassifiseres som “delirient”.
  • FORSLAG: Slett. Eventuelt opprett en separat side for “andre psykoaktive urter”.

3. FARLIG ATFERD

SITAT FHI:

“Hallusinasjonene kan være så kraftige at de kan medføre farlig atferd for brukeren.”

4. LANGVARIGE ALVORLIGE PROBLEMER

  • SITAT FHI: “Enkelte ganger kan en LSD-dose utløse alvorlige og langvarige psykotiske episoder.”
  • KOMMENTAR: Dette er en kontroversiell påstand. EMCDDA nevner ingenting om langvarig psykose.
  • FORSLAG: Erstatt med “Angst og forvirring kan oppstå under effekten. Det finnes også enkelttilfeller av panikkreaksjoner og psykotiske symptomer. Slike reaksjoner vil vanligvis gå over av seg selv i løpet av få timer uten behandling.”
  • KILDER: EMCDDA (EU)
  • NIDA (US): Ingen omtale av langvarig psykose.
  • Se diskusjon om LSD og mental helse.

5. “FLASHBACKS”

  • SITAT FHI: “Et annet fenomen som kan opptre ved bruk av LSD (og antagelig andre hallusinogener), er såkalte ‘flashbacks’. Det betyr at man en viss tid etter bruk (opptil flere måneder/år senere), får en plutselig og kortvarig gjenopplevelse av rusen uten nytt stoffinntak.”
  • KOMMENTAR: Dette er en kontroversiell påstand. Det finnes noen få kasus-rapporter som viser til relativt vanlige visuelle fenomener og / eller symptomer på panikkanfall.
  • Det finnes ikke dokumentasjon på at bruk av psykedelika er en uavhengig risikofaktor for panikklidelser eller hallusinasjoner.
  • I senere kliniske studier av psilocybin (ca 1000 doser i 400 personer), rapporterte ingen om HPPD / flashbacks.
  • Det finnes ingen dokumentasjon eller neurobiologisk forklaring på hvordan symptomene er knyttet til bruk av psykedelika, eller hvorfor symptomene skulle starte i “opptil flere måneder/år senere”.
  • Det at noen symptomer er oppført i DSM er ikke dokumentasjon på at symptmene er forårsaket av psykedelika. Thomas Insel, direktør i US National Institute of Mental Health har gått ut med sterk kritikk av DSM for manglende validitet og kunnskapsgrunnlag.
  • FORSLAG: Erstatt med: “Noen har hevdet å oppleve visuellesymptomer etter bruk av LSD (såkalt “HPPD”), dokumentasjon på at symptomene er forårsaket av LSD bruk mangler. Flertallet av mennesker med disse symptomene har aldri brukt LSD.”
  • KILDE: Se diskusjonen av mangel på dokumentasjon for såkalte “flashbacks” og “HPPD”.

6. VANLIGE FYSISKE EFFEKTER

SITAT FHI:

“De vanligste fysiske effektene av hallusinogener er store pupiller, munntørrhet, rask puls, høyt blodtrykk, dårlig koordinasjon, svekket muskelkraft og ofte skjelving.”

  • KOMMENTAR: Munntørrhet, svekket muskelkraft og skjelving er ikke karakteristisk for LSD eller psilocybin. Kliniske studier har heller ikke funnet dårlig koordinasjon som en bivirkning. Effekten på puls og blodtrykk er vanligvis milde. kilde: Hintzen and Passie. The Pharmacology of LSD. Oxford University Press.
  • FORSLAG: Erstatt med: “De vanligste fysiske effektene av psykedelika er store pupiller, redusert matlyst og våkenhet under effekten. Noen ganger kan det oppstå kvalme og mild økning i kroppstemperatur, puls, og/eller blodtrykk.”

 

7. TIDSFORLØPET

SITAT FHI:

“Effekten av de hallusinogene stoffene inntrer vanligvis etter 5-20 minutter. Hallusinasjonenes effekt og intensitet er avhengig av dosen, men er normalt kraftigst etter 30-90 minutter og kan vedvare opp til 12 timer etter inntaket.”

  • KOMMENTAR: Folk bør ikke ta mer hvis de ikke merker en effekt etter 20 minutter.
  • FORSLAG: Erstatt med: “Effekten av de psykedelika inntrer vanligvis etter 20-60 minutter. Effekt og intensitet er avhengig av dosering og substansen. Effektene varer i 10 til 12 timer for LSD og 4 til 6 timer for spiss fleinsopp.”

8. SVANGERSKAP

SITAT FHI:

“Bruk av LSD under svangerskapet synes å være forbundet med en økt risiko for spontanabort og en høyere hyppighet av misdannelser hos fosteret. Det er også risiko for å skade seg selv og fosteret under LSD-rus.”

 

  • FORSLAG: Erstatt med: “Tilgjengelig data tyder på at LSD ikke forårsaker spontanaborter eller misdannelser hos fosteret. Gravide kvinner bør unngå all bruk av legemidler som ikke er godkjent for bruk i svangerskap.” Kilde: [Oversatt fra] Drugs in Pregnancy and Lactation: A Reference Guide to Fetal and Neonatal Risk. Gerald G. Briggs, Roger K. Freeman, Sumner J. Yaffe. 9. utgave, 2011, s. 860.

9. AVHENGIGHET

SITAT FHI:

“Avhengighet til stoffet kan forekomme.”

 

  • KOMMENTAR: Psykedelika bruk gir ikke abstinenser. Gjennomsnittlig bruk i USA er 1-2 ganger i året. Man ser heller ikke avhengighet av psykedelika i kulturer som bruker psykedelika (peyote, ayahuasca) hyppig i religiøse sermonier.
  • FORSLAG: Erstatt med “Eksperter er enige om at psykedelika ikke fører til avhengighet eller tvangsmessig bruk.”
  • KILDER: US (NIDA): [Oversatt fra] “Most users of LSD voluntarily decrease or stop its use over time. LSD is not considered an addictive drug since it does not produce compulsive drug-seeking behavior.”
  • EU (EMCDDA): “Like other hallucinogens, dependence [to LSD] does not occur.”
  • UK: “There is no evidence that LSD is addictive.”

10. “SANNHETSSERUM”

SITAT FHI:

“Det er også kjent at den amerikanske etteretningstjenesten forsøkte å anvende LSD som ‘sannhetsserum’, og som et middel som kunne hjernevaske folk.”

  • KOMMENTAR: En lang rekke legemidler ble undersøkt. LSD var ikke hovedfokus. Alt tyder på at LSD var helt ineffektiv for militære eller avhørsformål.
  • FORSLAG: Fjern avsnittet eller nevn at disse studiene ikke var vellykket. Det er mer relevant å nevne at det er stor internasjonal interesse for behandlingsutvikling med psykedelika.

11. FN PSYKOTROPKONVENSJON

SITAT FHI:

“LSD ble totalforbudt ved FNs Psykotropkonvensjon i 1971.”

 

  • KOMMENTAR: LSD ble regulert men aldri “totalforbudt”.
  • FORSLAG: Erstatt med “LSD og psilocybin ble regulert til forskning og medisinsk bruk ved FNs Psykotropkonvensjon i 1971. Psilocybin-sopp og andre psykedeliske-urter er ikke regulert av FN, og FNs Psykotropkonvensjonen anerkjenner at bruk av psykedeliske-urter er en del av lisvssynet til noen mennesker.

12. BRUK AVTOK

• SITAT FHI:

“Eksperimenteringen med stoffet avtok, sannsynligvis på grunn av de variable effektene og de skremmende psykiske virkningene det kunne medføre.”

 

  • KOMMENTAR: Til en viss grad har bruk av LSD blitt erstattet med psilocybin-sopp (kortere effekt, vokser vilt) og også MDMA (bedre egnet som et rekrasjonelt rusmiddel i sosiale sammenhenger).
  • I 1966 publiserte Time Magazine at mange LSD-brukere ble innlagt på psykiatriske sykehus, men dette var en misforståelse. I 1968 var det klart at det var relativt få LSD relaterte sykehusbesøk. Noen tolket dette som en nedgang i LSD bruk, men undersøkelser (“hvilket år fikk du først bruke LSD?”) viser en økt eller jevn bruk av LSD i USA fra 1960-tallet.
  • I Norge, i årlige undersøkelser av Oslo-ungdom (i alderen 15-20) fra 1975-1980, hadde gjennomsnittlig 2,2% noen gang prøvd LSD. Tilsvarende, i en undersøkelse av norsk ungdom i 2013 (15-24 år), hadde 2% prøvd LSD (Christie og Bruun, Den Gode Fiende, 3. utgave, 2003, s. 139; EMCDDA, LSD statistikk).
  • FORSLAG: Unødvendig å spekulere. Fjern denne setningen.

13. “NARKO-SOPP”

SITAT FHI: “I Norge ble spiss fleinsopp, som også inneholder psilocybin, ‘oppdaget’ i 1977 da det var store medieoppslag om den såkalte ‘narko-soppen’.”

  • KOMMENTAR: Upresis påstand. Dessuten er begrepet “Narko-soppen” tøvete. Fleinsopp har ingenting å gjøre med opiater (“narkotika”). Både WHO og artikler i tidsskriftet anbefaler å kaste begrepet “narkotika” på skraphaugen.
  • FORSLAG: Fjern “om den såkalte ‘narko-soppen'”.